I går hadde vi vårt siste klubbmesterskap i Sagene Sykkel. Arena og løype var den klassiske turen fra Gressbanen opp til Telenormasten litt nedenfor Tryvannstårnet. Distansen er 5,6km, oppover hele veien.
Jeg sammen med Elias B fikk tidenes verste oppladning, da vi ikke klarte å karre oss til rett startsted! Vi trodde begge det var en helt annen plass enn det som fakta var, og vi måtte hive oss heseblesende på jernhesten etter en grundig reiseveisbeskrivelse av arrangør TT. Litt pinlig, men jeg må vel innrømme at det var meget klassisk meg selv det der...
Jaja, sammen med 14 andre ryttere stilte jeg meg opp på start. Da denne type konkurranse ikke kan sies å være min gren (les: oppover og 80kg+), hadde jeg en klar målsetning; la det stå til og kjøre på!
Da starten gikk gjorde jeg nettopp det. La meg i frontgruppa og syklet sammen med dem i, eh... 1,5km... Det gikk plutselig mye tyngre, og jeg måtte selvsagt slippe. Ble tatt igjen av neste gruppe og la meg som andremann der. Her var det kun tanker om å henge med, alle tanker om eventuelle avansement i feltet var herved skrinlagt.
Bakkekonkurranser er jo ren hating! Det er med en merkelig ambivalent gruglede man hiver seg oppover bakken - det er ikke behagelig en eneste gang, man får ikke slappet en eneste gang, og det går ikke fort en eneste gang...
Jaja, vi kom oss nå videre, og på opp mot tjernet ble det kjørt ganske hardt. Klarte derfor ikke henge med når Anders satte inn et rykk fra bak i gruppa. Orket å øke farten, men ikke nok til å følge. Men med det sikret jeg meg i alle fall 6. plassen, ganske så middels, men pytt!
Anyway, utrolig gøy med slike treningskonkurranser - neste år går jeg for en sammenlagtsplassering i Stormesterkonkurransen helt der oppe:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar