2012 - Trening og prestasjon

Som beskrevet i forrige innlegg, er treningsmengdene mine betraktelig redusert siden i fjor, og vil fortsette å ligge på samme stillingsforhold i fortsettelsen. Trener rundt en tredjedel av det jeg gjorde i lignende periode i 2011, fra 12-16, til 4-6 timer. Klart at det vil ha betydning for prestasjonene mine. Eller vil det det?
Påstanden kan angripes på ulike måter, og enten bekreftes eller avvises, avhengig av type treningsopplegg- og tilnærming.


Ifjor - Langdistanse
Hadde fokuset i år og vært jevnt over seriøst, og sesongbasert, med lange, tunge konkurranser på programmet, ville treningsgrunnlaget slik det foreligger, vært mangelfullt og utilstrekkelig. Uten tvil. Ironman, og Lillehammer-Oslo type konkurranser, krever en viss mengdeplattform, du må være vant med å dunke på, mil etter mil, - skal resultatet bli tilfredsstillende. Et slikt opplegg, i mine øyne, krever at en har mulighet til å generelt øke treningsmengden, slik at man får inn langturene, eller at man har samme mengde, men får anledning til å prioritere få økter av lang varighet.
Jeg faller utenfor begge disse kategoriene. Får ikke trent generelt mye, ei heller 3-5 timer i strekk på enkeltøkter som i fjor. 


Med det som utgangspunkt justerer man selvsagt ambisjonene og type trening, slik at man ender opp med å ha det riktig så gøy uansett!


I år - Kort/mellomdistanse
Situasjonen slik den er for meg, vil det etter mitt skjønn, presse fram fokus mot kortere og høyintensitets trenings- og konkurranseformer. Altså, bort i fra Ironman/Norseman og Styrkeprøven, og over på: sprint,- normaldistanse triathlon, maks halvmaraton på løp, og terreng/landeveisritt med varighet på maks 10mil.


Dette har allerede gitt meg noen interessante betraktninger, om treningseffekt- og optimalisering. Dette skal jeg utdype ytterligere herunder.


Jeg trener ikke så ofte som før, har ikke 2 økter per dag, ja faktisk ikke hver dag en gang:-) Jeg trener også kortere per økt, har gått ned i fra 1,5/3 timer, ned til 30-60min. Jeg får altså ikke inn ukentlige langturer med varighet over 2 timer, lengste turen i år er vel på 3-4mil sykkel, og 9km på løp:-). Derfor prioritere jeg å kjøre alle sykkel og løpeøkter, fra sone 3 og oppover, enten i kontinuerlig terskeldrag eller intervall. Disse øktene har jeg rundt 3-4 av i uken, alltid med minst en hviledag i mellom. Til nå har det og vært helt vilkårlig hvilken disiplin som det legges hovedvekt på, men garantert at det ikke er svømming for det har jeg nedprioritert fullstendig til nå i år.


Da jeg trener såpass mye mindre i uken, blir jo åpenbart den totale belastningen mye mindre. Kroppen kjennes derfor "sprek" ut foran hver økt, og økta blir generelt mye mer kvalitativ, pga at jeg klarer å holde høyere intensitet og belastning jevnt over hele økta. Dette har jeg faktisk merket på prestasjonene og testdistanser jeg har fra i fjor. Det er generelt BEDRE i år enn i fjor på tilsvarende tidspunkt - digg!
Merk: ikke sikkert dette ville hatt betydning for konkurranseprestasjonen i en langdistansemodell, men passer veldig fint for opplegget jeg har nå:-)


Noe av grunnen til forbedrede prestasjoner er jo selvsagt at jeg drar med meg effekten fra fjorårets glimrende treningsår. Men største årsaken er at i fjor hadde jeg for mye fokus på mengde, og derav lite på kvaliteten i hver økt. Jeg tenkte at treningsakkumulasjonen i seg selv var så verdifull, at kvaliteten på øktene derfor ikke trengte være høy hver gang. Jeg kjørte ikke intervalløkter oftere enn annenhver dag da heller. Forskjellen er at nå står intervalløktene mye mer alene, noe som forteller at restitusjonen er bedre før og etter disse øktene. Jeg har f.eks. ikke en styrkeøkt rett i forkant eller en litt for hard langøkt fra dagen før, i bagasjen når jeg starter på intervallene. Det gjør at muskulaturen er freshere og kan prestere på et så høyt nivå som er nødvendig for å øke prestasjonevnen i intervalltrening. Ifjor var kroppen ofte for sliten foran disse intensitetsøktene, pga at jeg ikke hadde klart å kvitte meg med melkesyre fra tidligere økter i uken. Prestasjonen og treningseffekten ble jo selvsagt deretter - jeg gjennomførte gjerne dragene med km/t-fart som kun var marginalt bedre enn  antatt racefart (gj.snitt fart i en halvmaraton f.eks). Intensiteten opplevdes som like høy, men belastningen var  lavere enn det jeg klarer å holde nå.
Her har jeg lært enormt mye allerede. Om jeg noen gang får tid til å trene mye igjen, vil jeg lytte på kroppen i større grad, og tilpass treningen deretter.


Idag blir det bakkedrag hjem fra jobb, med fullt uthvilte bein og bra kjør hele økta igjennom:-)