Enebakk Rundt 2011 - med bilder:-)

Trykk på link for å se detaljer om rittet: Enebakk Rundt 2011 av aarsteins på Garmin Connect – Detaljer
Enebakk Rundt markerte offisiell personlig sesongåpning, og første ritt sammen med gutta i Team Torshov, som jeg sykler Lillehammer-Oslo sammen med i juni. 
Enebakk er en forholdsvis rask løype, 81km med mange strekk og endel bakker, men ingen spesielt bratte. Vi hadde vel en målsetning på rundt 2timer og 40km i snitt, noe som gir en viss pekepinn på hvor laget står såpass tidlig i sesongen. 
Vi startet sammen med mer eller mindre lignende grupper, men det måtte til litt brautende road captai holdning for å få oss godt plassert fremme i feltet før startskuddet gikk. Det åpner selvsagt i ett forrykende temp, og det er rett opp i en puls man tenker ikke er spesielt gunstig å ha i lengden. Dette normaliserte seg litt utover, men la høyt i puls hele tiden - lite rom for hvile.
Det stabiliserte seg ikke noe skikkelig rulle før et par mil ut i rittet. Vi besluttet å kjøre sammen med ett av de andre lagene som så ut til å ha samme tempo som oss. Og bra var det! Sammen gjorde vi en finfin innsats, og samarbeidet skal etter sigende også fortsette i L-O. 
Rett før 3mil var unnagjort, fikk jeg bange anelser, jeg startet å kjenne det greit i beina og tenkte at nå må jeg slippe laget. Klarte ikke gå rundt i rulla, og måtte ned i sekken litt. Jeg var der ikke mer enn 2-3min, og var med i rulla resten av rittet. Puh! Hadde blitt greit skuffa om jeg måtte ha sluppet laget med 5mil igjen...

Resten gikk veldig fint, vi kjørte rimelig kontrollert og homogent som gruppe, mtp alle ryttere som vi tok igjen og som midlertidig ble endel av rulla underveis.
Det ble kjørt på litt på slutten, og i selve avslutningen var jeg ikke forberedt i det hele tatt. Gikk inn i bakken før mål på storeskiva, og tråkka meg seigt i mål til 1.56.48. Snittfart på 41,5km/t. 
Veldig fornøyd med rittet. Høyt nivå på de beste, hvor vinnertiden ble ny rekord (1.48.58). Jeg ser jeg må jobbe med raske bakkedrag, det er der jeg sliter mest. Slettene går helt fint.
Deilig å være i gang!
Ps; bevitnet beklageligvis på parkeringsplassen etter rittet, en pinlig seanse mellom to lag. Disputten utartet seg nesten til håndgemeng, da begge lag stod på barrikaden for å rettferdiggjøre sitt lags taktikk og innsats i rulla... Det var vist snakk om at noen hadde gjort noen diskutable vurderinger underveis, som minst kostet laget noen sekunder i tapt slutttid. Merkelig at det er det gutta stod igjen med etter rittet. I slike tilfeller er det viktig å kalle en spade for en spade.
Det har i alle fall skapt grobunn for en større sosiologisk, komparativ analyse av sykkelmiljøet vs. triathlonmiljøet når det kommer til samhold og vi-følelse. Mer om dette kommer kanskje senere.