Personalia

Bildet mitt
Bevegelsesentusiast, samfunnsviter og idrettssosiolog.

mandag 15. august 2011

Jeppijepp! - hva nå?

Ja takk til flere opplevelser sammen med denne gjengen!
Dagene etter Norseman er blitt brukt til restitusjon og rekonvalesens, samtidig som jeg har tenkt en del på kursen videre. Ikke kun for trening og konkurranser generelt, men og mer konkret på bloggens videre fremtid. Hadde egentlig lovet å legge ned bloggen etter Norseman, da den ble opprettet kun i ens øyemed. Er faktisk en smule skeptisk til livsverdien i alskens blogger der ute - en må liksom melde noe, for en skal ha en berettiget plass i det sosiale media-landskapet. 
Da jeg startet TheRoadToNorse var det utelukkende med fokus på trening, konkurranser og en aktiv livsstil - som alt skulle lede ut til Norseman 06. august. Med det følte jeg at den ble mer legitimert, den hadde jo en sak å fronte...

Men, nå er jo Norseman over - en status som bærer med seg en meget ambivalent emosjon. 
Olav, Ola & Heidi heier videre - et fantastisk minne
For det første sitter jeg igjen med en enorm mestringsfølelse av å ha klart å gjennomføre kanskje verdens hardeste endagskonkurranse omtrent etter planen og med godt humør nesten hele veien:-) Det har vært en lang forberedelse med MYE trening og tilrettelegging for at det skulle gå slik som det gjorde. Det er jeg meget bra fornøyd med. Det har også vært en fantastisk reise med tanke på alle de gode stundene jeg har hatt sammen med familie (les: bildet), venner og treningskamerater i sammenheng med Norseman. For det andre har jeg funnet ut at det er meget gøy å skrive!
Samtidig, er det et tomrom som har oppstått i kjølvannet av Norse som må fylles på en eller annen måte. Jeg virkelig elsker å trene og leve et fysisk aktivt liv, men etter Norseman har jeg ingen konkrete konkurranser eller treningsmål, etter avtale med Heidi. I februar kommer jo selvsagt en ny livslang oppgave jeg går 100% inn i, men jeg skal IKKE dedikere en blogg til barneoppdragelse! Så om bloggen fremdeles skal ha livets rett, må det enten opprettes nye mål, eller så må bloggen ta for seg et annet konkret tema. Personlig ser jeg for meg noe mer generelt om alt det Norse handler om, altså mye av det samme egentlig, men ikke nødvendigvis med Norse som endelig mål. Kanskje dukker det opp en ny grandios utfordring når tiden passer seg?
Hva sier du Hans - med på lignende en gang i fremtiden?



















MEN, uansett hva - alt avhenger av støtte fra denne personen
So, what do you say people - to be or not to be?


7 kommentarer:

  1. To be!! Kjør på!! Du finne nye mål å trene mot. En gang triatlet- alltid triatlet=)

    SvarSlett
  2. Jeg sier helt klart to be dersom det er snakk om Norseman, AXTRI eller lignende på et seinere tidspunkt.Som den dedikerte familiemann jeg er, og crewcaptain, ilegger jeg deg imidlertid karantenetid med uviss varighet pga familieforøkelsen. Her skal Heidi og jeg bli enige om når tiden er moden for større krumspring...
    Når tiden er moden stiller jeg definitivt som oppmann og crewcaptain igjen. Dette ga mersmak! Crewet lærte mye av vår første konkurranse, og det gir oss også noe å jobbe mot. Her er noe:
    1. Jeg kan ikke følge deg hele klatreetappen. Det tåler tydeligvis ikke (til min store forskrekkelse)min lunefulle energiomsetning. Vi må derfor:
    2. Sende Wingman opp i fjellet på et tidligere tidspunkt slik at han kan følge deg helt opp når han blir tatt igjen av deg.Da vil han ha nok overskudd til å oppmuntre deg på veien opp, og ikke slik det var nå da du måtte heie på ham og gi ham drikken din da pustingen hans kunne høres ut over det ganske land... Alternativt kunne vi kjørt et hardere treningsregime på ham forkant av konkurransen, men jeg tviler på om det lar seg forene med hans treningsfilosofi... Vi må også:
    3. Gi Lisi klarere innstruks om å legge seg i rygg på deg helt i fra starten av selve klatreetappen. Slik får hun et jevnere løpsopplegg, og hun slipper å spurte som en gal for å ta deg igjen etter at mannen i hennes liv måtte slippe deg (i likhet med meg)og sviktet deg helt på slutten da det gjaldt som mest. Lisi har det absolutt i seg. Videre må vi:
    4. Få Ola Sjåfør til å øve på å legge seg ved siden av deg og holde lik fart som deg på sykledelen når vi skal gi deg tilbakemeldinger fra sekretariatet (Bjørn og Lasse). Han hadde en litt lei tendens til å kjøre fra deg når jeg var midt i setningene. Dette førte til litt mangelfull kommunikasjon fra bilen og ut til deg. Vi må også få:
    5. Heidi til å gi deg ekte Cola, og ikke Pepsi Max. Vi må kunne forvente av en laboratorienerd at hun kjenner sukkerets egenskaper i slike sammenhenger
    6. Mor, far og Litle Hans leverte prikkfritt. Ingen forbedringspotensialer.

    Oppsummert: Jeg tror crewet er klar for mer moro en gang i framtiden, og vil gå på nye oppgaver med stor iver og pågangsmot. Dette var teambuilding på sitt aller beste. Nå gleder vi oss imidlertid mest til februar!

    SvarSlett
  3. Soleklart gode poenger som her fremsettes, både av søs og storebros. Det positive i den sammenheng er at vi har en veldig lang treningsperiode foran oss for å perfeksjonere gjennomføringsevnen som et team.

    Februaroppgaven tar i hovedsak Heidi og jeg oss av, men ser ikke bort i fra at Team F må i ilden allerede da også.

    SvarSlett
  4. Jeg blir med fra starten av klatreetappen, ingen prostester imot det! Bare noen kan ta det hersens kameraet?? Kanskje vi neste gang må få kamera på hodet? Bli mer proffe på det området og seff ha internett dekning all over... Jeg har allerede begynt treningsperioden=) Når det gjelder reka, stiller vi også opp der med mange hjelpende hender. Det skulle bare mangle=)

    SvarSlett
  5. Bjørn; meget overbevisende!

    Lisi: neste gang blir det GoPro-kamera!

    SvarSlett
  6. Meget smud gjønåført Båssaboy. Eg trur pigede eg e ennå stoltare av å kjenna deg nå enn eg allerede va.

    Bloggen har jo utvilsomt verdi, både i form av underholdning å visdom, så om du har lyst å kapasitet te å produsera goe innlegg bør an absolutt oppretthållas.

    Eg dele absolutt skepsisen i forhold te verdien av gjønåsnittsbloggen her ude i cyberverden, men du har jo, vil eg tro, nok kompetanse på minst et par område te at deler av den enorme omgangskretsen sannsynligvis vil konna finna det du skrive verdifullt.

    Sjøl konne eg tenkt meg en trening-for-dummies-blogg, der du lere oss som bare har møtt opp på trening for å bli trente et par gånge i ugå i oppveksten koss me faktisk tar vare på å trene oss sjøl. Kjelli trenge for eksempel å lera koss an får six-pack, for der faila an stort.

    SvarSlett
  7. Gishi; meget godt innslag, mange gode tips. Det med treningstips o.l. skal så absolutt videreføres og forvaltes. Gav meg flere gode innlegg i hodet.-)

    SvarSlett